Norwegisch / Norwegian / Norsk

Spørsmålet etter evigheten blir fortrengt av mange mennesker. Det observerer vi til og med hos slike som gjør seg tanker om sin livsende. Den amerikanske skuespillerinne Drew Barrymore spilte som barn en hovedrolle i fantasi-filmen ”E.T. – den overjordiske”. Da hun var 28 år gammel (født 1975), sa hun: ”Skulle jeg dø før min katt, så gi henne min aske å spise. Så lever jeg i hvertfall videre i min katt.” Er denne uvitenhet og kortsiktighet angående døden ikke forskrekkende?

I Jesu tid kom mange mennesker til han. Deres anliggender var nesten alltid av jordisk art:

•    10 spedalske ville bli friske (Lukas 17,13),
•    Blinde ville bli seende (Matteus 9,27),
•    En ventet hjelp ved en arvestrid (Lukas 12,13-14),
•    Fariseerne kom med det listige spørsmålet om de skulle betale skatt til keiseren (Matteus 22,17).

Kun få mennesker kom til Jesus for å få vite hvordan man kommer til himmelen. En rik ung mann oppsøkte han med spørsmålet: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?” (Lukas 18,18). Han fikk høre, hva han skulle gjøre, nemlig: selge alt som hans hjerte klamret seg til, og følge Jesus. Fordi han var veldig rik, fulgte han ikke Jesu råd, og ga dermed avkall på himmelen. Det fantes også mennesker som ikke lette etter himmelen, men ble henvist til den, da de møtte Jesus – og så brukte de øyeblikkelig denne anledningen. Sakkeus ville gjerne se Jesus. Men han fikk mer enn han hadde ventet. Etter Jesu besøk i Sakkeus’ hus – så å si ved kaffebordet – fant han himmelen. Jesus slo fast: ”I dag er frelse blitt dette hus til del” (Lukas 19,9).

Hvordan finner man himmelen?

Etter det vi har hørt til nå, kan vi si:

•    Himmelriket finner man på en helt bestemt dag. Det er godt å vite, for så er det også for deg, kjære leser, mulig i dag å gripe det evige liv hos Gud.
•    Ervervelsen av himmelriket er ikke avhengig av en prestasjon fra vår side.
•    Himmelriket kan man finne helt uforberedt.

Våre egne ideer for å komme til himmelen er vanligvis gale, hvis de ikke tar utgangspunkt i Guds ord. En sangerinne hadde en gang en vise om en klovn, som etter mange år i et sirkus trakk seg tilbake fra tjenesten. Hun sang: ”Han kommer sikkert til himmelen, for han har gjort menneskene glade.” En rik stiftsfrue bygget et fattighus, hvor 20 kvinner kunne bo gratis. Men hun hadde satt en betingelse: kvinnene måtte forplikte seg å be en time hver dag for frelsen til denne damen.

Men hva bringer oss virkelig til himmelen?

For å kunne svare klart og tydelig på dette spørsmål, har Jesus fortalt oss en lignelse. I Lukas-evangeliet (kap. 14,16) forteller han om en mann (som i lignelsen står for Gud) som ville gjøre et stort gjestebud (som i lignelsen står for himmelen) og i første omgang sendte invitasjoner til bestemte personer. Svarene er alle sammen nedtrykkende. Den ene etter den andre begynner å unnskylde seg. Den første forklarer: ”Jeg har kjøpt en åker...”; den andre: ”Jeg har kjøpt fem par okser...”; den tredje: ”Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.” Jesus avslutter lignelsen med husbondens dom: ”Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid” (Lukas 14,24).

På dette kan vi se, at man kan vinne eller miste himmelriket. Det springende punkt er om vi tar imot eller avviser invitasjonen. Kan det være enklere? Vel neppe. Dersom en gang mange mennesker vil bli utelukket fra himmelen, så er det ikke fordi de ikke kjente veien, men fordi de har avslått innbydelsen.

De tre personer som blir nevnt i lignelsen, er ingen forbilder for oss, for ingen av dem tar imot innbydelsen for å komme til festen! Finner festen nå ikke sted? O jo! Etter disses avbud sender husbonden sine invitasjoner i alle retninger. Men nå blir det ikke trykket fine kort, nå gjelder det enkle ropet: ”Kom!” Og hver og en som tar imot invitasjonen, får en sikker plass ved festen. Hva skjer nå? Menneskene kommer – til og med i store skarer. Etter en tid gjør gjestgiveren opp en foreløpig status: det er ennå frie plasser! Han sier til sine tjenere: ”Gå ut en gang til og inviter flere!”

Her vil jeg nå overføre lignelsen på oss, for det treffer akkurat vår situasjon i dag. Det er ennå frie plasser i himmelen, og Gud sier til deg: ”Kom, innta din plass i himmelen! Vær klok og reserver den for evigheten! Gjør det i dag!”

Himmelen er utrolig vakker, og derfor sammenligner vår Herre Jesus den med en stor fest. I 1.Korinter-brevet (Kap. 2,9) står det skrevet: ”Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.” Ingenting, absolutt ingenting på denne jorden kan sammenlignes med himmelen. Så ubegripelig vakkert er det der! Under ingen omstendigheter må vi gå glipp av himmelen, for den er veldig kostbar. En har lukket porten til himmelen opp for oss. Det er Jesus, Guds Sønn! Han kan vi takke for at det er så enkelt å komme dit. Nå er det bare avhengig av vår vilje. Bare noen som er så kortsiktige som de tre menn i lignelsen, følger ikke innbydelsen.

Frelsen skjer gjennom Herren Jesus

I Apostlenes gjerninger (kap. 2,21) leser vi et veldig viktig vers: ”Hver den som påkaller Herrens navn (Jesus), skal bli frelst.” Dette er en kjernesetning i Det Nye Testamente. Da Paulus satt i fengsel i Filippi, gjorde han det klart i samtalen med fangevokteren: ”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!” (Apostlenes gjerninger 16,31). Dette budskap er vel kort og knapt, men gjennomgripende og livsforandrende. Ennå samme natt ble fangevokteren omvendt til Jesus.

Det er noe som vi absolutt må vite: Jesus vil gjerne hente oss vekk fra den veien som føren til fortapelsen, til helvetet. Om himmelen og helvetet sier Bibelen at vi skal være der for evig tid. Det ene stedet er herlig, det andre skrekkelig. Et tredje sted finnes det ikke. Fem minutter etter døden vil ingen mer si, at alt tar slutt med døden. Ved Jesu person blir alt avgjort. Vårt evige opphold er avhengig av den ene personen: Jesus – og vårt forhold til Ham!

Da jeg var i Poland på en foredragsreise, besøkte vi det tidligere KZ Auschwitz. Skrekkelige ting har skjedd der under det ”Tredje Rikets” (Hitlers) dager. Fra 1942 til 1944 ble det 1,6 millioner mennesker, hovedsakelig jøder, gasset ihjel og etterpå brent. I litteraturen snakker man om ”Helvetet fra Auschwitz”. Jeg har tenkt over dette navnet, da vi ble ført gjennom et gasskammer av en ansatt. Der ble det ved hver omgang drept 600 mennesker på en gang. Det var ufattelig skrekkelig. Men var dette virkelig helvetet?

Vi kunne som en besøksgruppe bare se gasskammeret, fordi gruen fikk en slutt i 1945. Nå kan man besøke dette lageret, og ingen blir der nå lenger pint eller forgiftet. Gasskammerne fra Auschwitz var tidsbegrenset. Men Bibelens helvete er evig.

I inngangshallen til det nåværende museet falt mitt blikk på et bilde som viser et kors med Jesu legemet. En arrestant hadde rispet sitt håp på den korsfestede inn i veggen. Også denne kunstneren døde i et gasskammer. Men han kjente redningsmannen Jesus. Han døde på et skrekkelig sted, men himmelen sto åpen for han. Men fra dette helvete som Jesus advarer oss imot i det Nye Testamente (f.eks. Matteus 7,13; 5,29-30; 18,8), fins det ingen utvei og ingen redning, når et menneske først har kommet dit. Fordi helvetet i motsetning til Auschwitz evig er i full drift, kan heller ingen foreta en besiktigelse der.

Også himmelen er evig. Og det er det stedet som Gud vil føre oss hen. La dere derfor invitere til å komme til himmelen! Påkall Herrens navn og reserver en plass i himmelen! Etter et foredrag spurte en dame meg helt opprørt: ”Kan man virkelig reservere en plass i himmelen? Det høres ut som i et reisebyrå!” Jeg bekreftet det: ”Den som ikke reserverer, kommer ikke til målet. Dersom du vil reise til Hawai, må du også ha en gyldig flybillett.” Så spurte hun: ”Men flybilletten må jo betales?!” – ”O ja, billetten til himmelen også! Men det er så dyrt, at ingen av oss kan betale det. Det er vår synd som hindrer oss i det. Gud tåler ingen synd i himmelen. Den som etter dette livet vil tilbringe evigheten hos Gud i himmelen, må først bli befridd fra sin skyld. Denne befrielsen kunne bare skje gjennom en syndfri person – og denne personen er Jesus Kristus. Han alene er i stand til å betale for oss! Og Han har betalt med sitt blod, gjennom sin død på korset.”

Og hva må jeg gjøre nå for å komme til himmelen? Gud retter sin frelses-invitasjon også til oss. Med ettertrykk inviterer mange Bibel-ord oss til å reagere på Guds rop:

•    ”Strid for å komme inn gjennom den trange dør!” (Lukas 13,24).
•    ”Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!” (Matteus 4,17).
•    ”Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den” (Matteus 7,13-14).
•    ”Grip det evige liv som du ble kalt til!” (1.Tim. 6,12).
•    ”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst!” (Ap. gj. 16,31).

Alt dette er veldig rystende og inntrengende invitasjoner. Man merker alvoret, bestemtheten og innstendigheten i disse tekster. Og vi handler bare konsekvent, dersom vi svarer med en bønn, som kunne lyde omtrent slik:

”Herre Jesus, jeg leste i dag at jeg bare kan komme til himmelen gjennom deg. Jeg vil gjerne en gang være hos deg i himmelen. Frels meg derfor fra helvetet som jeg egentlig skulle komme til p.g.a. all min skyld. Men fordi du elsker meg så høyt, døde du også for meg på korset og har der betalt straffen for mine synder. Du ser all min skyld – fra barndommen av. Du kjenner hver synd, alt som er meg bevisst, men også alt som jeg har glemt for lenge siden. Du kjenner hver rørelse i mitt hjerte. For deg er jeg som en åpen bok. Slik som jeg er, kan jeg ikke komme til deg i himmelen. Jeg ber deg, tilgi meg mine synder som jeg angrer på av hele mitt hjerte. Kom du nå inn i mitt liv og gjør det nytt. Hjelp meg til å vende meg fra alt, som ikke er riktig for deg, og gi meg nye vaner som står under din velsignelse. Åpne du mitt sinn for ditt ord, Bibelen. Hjelp meg at jeg kan forstå, hva du vil si til meg, og gi meg et lydig hjerte, forat jeg kan gjøre det som er til behag for deg. Du skal fra nå av være min HERRE. Jeg vil følge deg; vis meg den veien jeg skal gå på alle områder i mitt liv. Jeg takker deg, at du har bønnhørt meg og at jeg nå får lov å være Guds barn som en gang skal være hos deg i himmelen. Amen.”

Direktør og professor a.D.
Dr. ing. Werner Gitt